Tempting Fate

Huler og hemmeligheter

Hvor våre helter oppdager et gammelt relikvie

Vår historie starter idet våre helter entrer det indre kammeret i et gammelt ruin-kompleks hulet ut i fjellet.

Beldobran, Kern og Truqck Åpnet dørene inn til et enormt kammer fylt med gammelt og ødelagt skrot. Kern og Truqck begynte å lete igjennom de gamle maskin- og skrot-delene og fant etterhvert en slags relikvie som fortsatt så ut til å være funksjonellt.

relikvie_0001.jpg

I mellomtiden hadde Beldobran fått sin oppmerksomhet fanget av en enorm konstruksjon som hang i luften. En diger metallkule av et ukjent grønn-gyllent metall svevde ca to meter over et tilsvarende vidt hull i bakken. Kulen var ca ti meter i diameter, og overflatten hadde ca 30 hull jevnt fordelt over hele overflaten.

Kern fiklet og fomlet med relikviet som de hadde funnet, og plutselig begynte den å lyse opp. Samtidig begynte den enorme kulen i luften å spinne rundt, raskere og raskere. Lyden av klokkemaskineri kunne bli hørt ifra veggene, og kort tid etter merket heltene våre en fjern rumling langt unna i fjellet. Rumlingen kom raskt nærmere og nærmere, og tunellene de hadde kommet inn igjennom begynte å rase sammen.

I et håp om å stoppe det som skjedde så utforsket de relikviet mer og prøvde alt hva de kunne tenke. Da stoppet plutselig den digre kula i luften å spinne, og meterlange metall-tentakler med skarpe ender strakte seg ut av hullene i kulas overflate. De begynte å veive rundt og slå etter heltene.

Kern fikk panikk og hoppet ned hullet under kula. Han falt et godt stykke, men plutselig merket han at han falt saktere, omtrent som om han var fanget av et usynlig nett han ikke klarte å ta på. Med et rykk så falt han plutselig videre og ble nok en gang fanget av et slikt “nett” etter en stund. Slik falt han og ble fanget av fem nett før han til slutt havnet i en underjordisk vanndam, i stummende mørke.

Oppe i kammeret så kjempet Truqck med tentaklene som gjorde hva de kunne for å ta relikviet. En av tentaklene klarte å kutte stroppene på sekken hans, og alt innholdet raslet ut over gulvet. Beldobran gjorde hva han kunne for ikke å bli spiddet.
Det hele endte med Truqck og Beldobran hengene i en av tentaklene over hullet i det taket i kammeret over begynte å rase sammen og kræsjet inn i kula som stoppet å sveve. Heltene falt ned i hullet, med samme resultat som Kern, mens kula ble stående på kanten og vakle en stund, før den også falt ned hullet.

Nede i vannet hadde Kern funnet en steinete strandkant og ropte de andre til seg da han hørte hylene og plaskene deres. De la på svøm mot ham, men før de nådde fram falt kula ned i vannet og de ble skult hardt opp mot en hulevegg av bølgen som oppstod.

Etter romstering i sekker så greide de å gjøre opp et par fakler og fant seg selv inne i en lav men vid hule. Mesteparten av hulen var tatt opp av vannet, men i et hjørne av kammeret fant de to ganger som gikk videre, en svakt oppover, og en annen strakt frem.
De gikk sakte oppover, tunellen som gikk mot venstre, og etter en stund kom de til et område med ørsmå sopper som vokste over gulvet. Dette oppdaget de ikke før en lilla sky av sporer fløy opp i øynene deres og førte til voldsom hosting. Kern ble virkelig dårlig av dette, og det endte opp med at han kastet opp.

caves_beneath_the_ruins.jpg

Gangen gikk videre oppover, og etter å ha gått i hva som virker som en time eller to så endte de opp ved en huleåpning som ledet ut, godt tildekket av busker og blader.
Vel ute så kunne de se at de var kommet igjennom fjellet og ut den andre siden, en godt stukke over en frodig dal som var skjult av fjellene rundt. Nederst i dalen kunne de se røyk fra bebyggelse, og deler av dalen var dyrkede jorder.

På dette tidspunktet begynte soppsporene virkelig å påvirke Kern, og undelige syner og lyder fylte hodet hans. Først begynte han å sette utfor en klippekant, men ble stoppet av vennene sine. Plutselig satte han i et skrik og panikk-spurtet nedover et dyretråkk.
En halvtime og mange skrubbsår senere stoppet han opp, litt omtåket men mer bevist nede i dalen, med vennene sine pustende og pesende etter. De hadde prøvd å holde følge, men hadde ikke beveget seg med like hemningsløs panikk.

Idet kvelden var faretruende nær så kom de fram til landsbyen i midten av dalen. Folket der stirret måpende på dem, og en kort prat med smeden i landsbyen forklarte at det var fordi ingen pleide å komme fra den retningen. Den eneste inngangen til dalen var igjennom et fjellpass i nord, og de hadde kommet sørfra.

…To be continued later…

automaton_birdman.jpg

Comments

Mashiem

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.